Fiske i Trysil

Fiskesesong
Stangfiske er tillatt året rundt i Trysilelva og i Engeråa samt i sjøer og vann. Det er forbudt å fiske i andre elver og bekker 15. september til 1. november. Fluefiske etter harr er tillatt i nevnte periode i deler av Ljøravassdraget.
Mer informasjon får du hos kortselger.

Fiskekort
Alle som er 16 år og eldre må løse fiskekort.
Priser på Trysils største kortområde som blant annet inkluderer Trysilelva og Ljøra:
• Døgnkort NOK 90
• 2-døgnskort NOK 180
• 3-døgnskort NOK 270
• Ukeskort NOK 325
• Sesongkort NOK 450

Bestill fiskekort her.

Båtutleie
Ved flere av Trysils beste fiskevann ligger det robåter du kan leie.
Bestilling og informasjon: Sentrum Sport Trysil eller Trysil Hyttegrend Øråneset.

Leie av fiskeutstyr
Hos Sentrum Sport Trysil kan du leie fiskeutstyr og få gode råd om fiske, utstyr og fiskeplasser. Fiskeekspert er å treffe daglig i butikken hele sesongen.
Priser per dag/kveld: Komplett haspelutstyr uten agn og sluk NOK 75.
Komplett enhånds flueutstyr uten fluer NOK 75.
Firma: Sentrum Sport Trysil

Fiskeplasser for funksjonshemmede
Trysil har tilrettelagt fiskeplasser for funksjonshemmede ved Eltsjøen og Blanksjøen.

Hovedelva skifter navn flere ganger på sin ferd fra Femund i nord til Vänern i sør. Gjennom Trysil kalles elva naturlig nok Trysilelva.

Femund-/ Trysilvassdraget er det nest største vassdraget i Hedmark fylke. Vassdraget har sine kilder i områdene rundt Femund og ender i Vänernbassenget i Sverige. Nedenfor har vi beskrevet de 80 kilometerne av elva som ligger innenfor Trysil kommune.

Elvas nordre deler
Der Trysilelva kommer inn i Trysil fra Engerdal i nord, er den bred og middels rasktflytende. Bunnen er flat og dekket av stein av jevn størrelse. Det er få store steiner, og store deler av denne strekningen er vadbar. Det er mest harr på denne strekningen, men også ørret og sik. Størrelsen er små til middels stor fisk, mens de store dukker opp under flom og under Danica-klekkingene tidlig i juli. På grunn av lett tilgjengelighet og vakker natur er fiskepresset ganske stort her. Med båt eller kano nås også mer utilgjengelige deler av elva, hvor det naturlig nok er færre fiskere.

Sennsjøen
Etter noen kilometer renner elva inn i Sennsjøen. Sennsjøen er stort sett grunn med siltbunn, bortsett fra vestsiden som ligger helt inntil fjellet. Her er det bratt og større dyp med steinbunn. Sik, til dels stor gjedde, abbor og ørret er vanlig i sjøen. Harren ser ut til å holde til i sjøen om vinteren, mens den vandrer oppover i elva om sommeren. Skal man ha noen særlig glede av fisket i sjøen er det en fordel å disponere båt eller kano. Siden sjøen nærmest er en stor floe i Trysilelva, er strømmen såpass sterk at bruk av bellyboat er vanskelig.

Sennsjøen er ellers mest kjent for vårfisket etter sik. I noen hektiske dager ved månedsskiftet april/ mai tas det eventyrlige fangster under isfiske. Dette er en opplevelse av spennende fiske og storslått natur som absolutt anbefales.
Fra Sennsjøen renner elva inn i Elvdalen hvor en virkelig kan føle sus av villmark. Her er elva vill og naturen vakker. Innimellom strykene finnes noen stillere floer. På denne strekningen er det mest ørret, men også en del harr. Hvor stor fisk som finnes her vites ikke, men det går historier om veldig stor fisk. Elva er tilgjengelig fra øst-siden ved å gå ned bratta fra bilvegen. Med unntak av Håen og Ørsjefloen er elva så stri at kun erfarne folk som kjenner elva bør sette utfor i båt her. Andre kjente fiskeplasser på strekningen er Skorbekkfloen, Fiskfloen og E-hølen.

Engerneset
Ved Engerneset renner Engeråa ut i Trysilelva. Denne åa ble kultivert for noen år siden med steinsettinger og strømforsterkere. Dette har gjort Engeråa til et spennende alternativ for ørret- og harrfiskere. Det er samme minstemålsregler for Engeråa som i Trysilelva.

Fra Engerneset til Jordet renner Trysilelva i riflestryk. Riksvegen følger elva på østsiden, mens vestsiden er et alternativ for de som ønsker å gå et stykke for å komme unna andre fiskere. De fleste som fisker her benytter spinner, meite eller våtflue.

Bunnen har mye stor stein og strømmen er stri, slik at vading frarådes her. Også på denne strekningen dominerer ørret med et godt innslag av harr.

Jordet
Ved Jordet starter den biten av elva som kanskje er mest interessant for fluefiskeren. Her ligger det fine plasser som perler på en snor helt ned til Innbygda, Trysil sentrum, halvannen mil lenger ned. Kjente plasser er navn som Djupfloen, Trettkilen og Mosengfloen. Plassene er for mange til å beskrive i detalj. I dette området er det omlag 30 % ørret og 70 % harr, og det tas flere fisk over kiloet hvert år. Nederst i denne delen ligger Øren, som er et spesielt sted. Som navnet antyder, deler elva seg opp i mange små løp som renner mellom små øyer.

De midtre deler av elva
Fra Innbygda endrer elva totalt karakter. Den blir sakteflytende, og ørreten blir en sjelden art i fiskefaunaen. I stedet får vi inn artene sik og gjedde. Nesten all sik som tas her er stor, og fisk på 2-3 kilo er ingen sjeldenhet. Også harren, som det faktisk er mye av i disse rolige elvepartiene, kan komme opp mot 2 kilo. Bunnen er i hovedsak dekket av silt, og det er mye bunnvegetasjon. Det finnes også noen partier med raskere strøm og steinbunn som er lette å vade i. Men i hovedsak trenger man båt, kano eller bellyboat på denne elvestrekningen. Bellyboat er et glimrende valg her. Strømmen er ikke sterkere enn at man behagelig kan drive nedover de roligere partiene og fiske på til dels veldig grov harr og stor sik.

De mest kjente fiskeplassene på denne strekningen er Øråstryket og Gråa mellom Innbygda og Nybergsund, og Kolos noe lenger sør.

Elvas søndre deler
Fra Kolos og sørover byr Trysilelva igjen på større variasjon, selv om den er langt snillere enn i de nordre deler. En kan nærmest si at elva på denne strekningen viser oss en smakebit av forholdene vi finner lengre opp, alt fra noen kvasse stryk til stille floer.

De friskeste strykene finner vi på strekningen fra Grøtøya til Sagnfossen. De mest brukte fiskeplassene her er ved Grøtøybrua, Elgsfossen og Sagnmoen. På disse partiene finnes ørret og harr. Østsiden av elva er lett tilgjengelig, mens mesteparten av vestsiden er privat område hvor det er skiltet for fiskeforbud.

Sør for Sagnfossen går elva over i et middels rasktflytende tempo, avbrutt av roligere partier. Bunnen er variert, men består hovedsakelig av småstein og grus, og i de roligste partiene silt. De grunneste partiene egner seg godt for vading. Harren dominerer, mens ørret har blitt mindre vanlig de siste tiårene. Lokalkjente fiskere antyder at det tas en ørret pr hundre harr. I de stilleste floene finnes også gjedde og sik. Rundfloen er et lite eldorado for sikfiskere, men det kreves båt for å komme til. Siken er gjennomgående enda større her enn lenger opp i elva. Rundfloen er også høyaktuell for gjeddefiske.

Det meste av strekningen i elvas søndre deler er meget godt egnet for fluefiske. Ved Plassen er det mange fine partier som er lette å nå. De kan ses fra vegen, og riksvegen krysser elva her.

Omtrent fem kilometer sør for Plassen renner Grøna ut på østsiden. På vestsiden ligger Grønoset gård. Det er mulig å komme til fra begge sider, men det er enklest fra vestsiden hvis man ikke er lommekjent. Her renner det en djupåre langs vestsiden, og det er grunt langs østsiden. På oversiden av gårdene er elva så grunn at det oftest går an å vade over til østsiden. Herfra fisker man i djupåra og ned mot stryket ved utløpet av Grøna.

På den siste elvestrekningen nedenfor Lutufallet kraftstasjon finner vi de siste fiskeplassene før elva forsvinner inn i Sverige. Det ligger ei tømmervelte på østsiden av elva rett nedenfor kanalen fra kraftanlegget. Her er det er lett å komme til. Området er lettfisket og pent, og fisken holder den vanlige gjennomsnittstørrelsen for elva. Kanskje finner en her de tetteste forekomster av harr i hele vassdraget.

Tilgjengeligheten til elva i Søre Trysil er god, selv om det noen steder er noen hundre meter å gå fra bilveg. I dette området er det en del oppdyrket mark ned mot elva. Det er derfor viktig at fiskerne viser hensyn og ikke går over innmark.

I mai og første halvdel av juni er vannstanden høy og temperaturen lav. De første fjærmyggene begynner å klekke i mai.
Gjennom hele sesongen er det så å si alltid fjærmygg på elva, og uansett hva som klekker om dagen, så spiser fisken mer fjærmygg enn noe annet.

I begynnelsen av juni kommer de første små Baetis-døgnfluene og setter i gang de første vakperiodene. Vannet er fortsatt kaldt, så det er ingen større fisk som vaker ennå. 

I midten av juni kommer døgnflua Leptophlebia marginata, som burde være kjent for de fleste markafiskere. Den pleier å lokke opp litt større fisk enn Baetisen gjør.

Rundt 20. juni kommer de gule Heptagenia-døgnfluene (H. sulphurea og H. dalecarlica), og de finnes i stort antall. Dette er en klekking som ofte kan vare lenge og komme til alle døgnets tider. Men vanligvis klekker den om dagen, under litt mer komfortable forhold enn i kjølige nattetemperaturer. I juni kommer også  Ephemerella aurivilli, og vanligvis faller klekkingen sammen med Heptagenia. Disse to klekkingene er de første som gir vaking av stor fisk.

På sene kvelder i slutten av juni kan man treffe på enorme spinnerfall. Ofte er det flere arter samtidig; Ephemerella, Leptophlebia og Baetis. I juni får vi også de første vårfluene. De er små og grå, om lag størrelse 14 til 16, og tilhører slekten Apatania. Det er sjelden fisken viser noen  interesse for dem.

I månedsskiftet juni/juli dukker mikrovårfluene opp. De tilhører slekten Hydroptilidae. Det blir bare mer og mer av dem, og Olof Jakobsson fra Fluefiske i Norden er usikker på om fisken spiser dem i det hele tatt. En opplever ikke vaking etter mikrovårfluene, men det er mulig fisken beiter på dem når de krabber ned under vann for å legge egg.

I første halvdel av juli, noen ganger tidligere, klekker Ephemerella ignita. Akkurat som hos sin store slektning kan klekkemønsteret til denne variere. Ofte klekker den i perioder i hele juli. Den klekker kjønnsmessig adskilt på elva, slik at det er områder med bare hanner og bare hunner til samme tid. Hanner og hunner er litt ulike, men for fluefiskeren greier det seg med en imitasjon.

I første halvdel av juli kommer også Norges vanligste døgnflue, Baetis rhodani. Den virker mer grå enn oliven, men for fisken spiller det ikke så stor rolle hvilken imitasjon man velger. Oftest drukner denne klekkingen i klekkingen av en annen atskillig større døgnflue.

Og det er denne fluefiskerne venter på. Ephemera danica - «the green drake». Og den er virkelig grønn! Klekkingen starter som regel rundt uke 27 og varer om lag en uke. Klekkingen begynner først lengst i sør, og bruker omtrent en uke til Sennsjøen. I stille partier finnes også Ephemera vulgata - «the drake mackerel». Sistnevnte er for øvrig vanlig i sjøer og tjern i de sørlige deler av Trysil.

I juli klekker også den brune slektningen til den gule døgnflua - Heptagenia fuscugrisea. Den finnes i litt roligere strøm enn sin gule slektning, og kan lokalt være tallrik. Likevel virker det som om disse klekker i mindre antall over en lengre periode.

I siste halvdel av juli klekker også en annen stor døgnflue, Siphlonurus alternatus. Den er om lag str 10 og har tegninger på bakkroppen i brunt og oliven. Den er ikke tallrik, men kan gi fine vakperioder. De små Caenis-døgnfluene, "the angler's curse", klekker også i juli. Selv om de er tallrike gir de ikke vaking.

Rett etter de store døgnflueklekkingene tar vårfluene over som fiskens primære matkilde. På grunn av elvas varierende strømforhold og dybde, finner mange arter sin biotop i elva, og de fleste vårflue-slekter er representert. Vi har ikke oversikt over hvor mange arter det finnes, men Olof Jakobsson tror det kan nærme seg 100 arter.

I de mer strømmende partiene av elva finner man frittlevende vårfluer (Rhyacophila nubila), nettspinnende vårfluer (Arctopsyche, Hydropsyche), og mange små husbyggende vårfluer (Brachycentrus).I farge er disse gjennomgående grønne eller olivenfarget i kroppen. Enkelte arter har gul kropp. Vingene er brune til grå.

I de mer stilleflytende partiene er artsutvalget mye større. Noen av de allerede nevnte artene finnes også her, men stillevannsartene er kraftig representert. Det er de utallige husbyggende artene fra Limnephilidae. De er gjennomgående større, fra størrelse 12 og oppover, og kroppsfargene varierer fra rødbrunt og oransje til beige og blekt olivenfarget. Vingene er kanelbrune til beige. De store Phryganea-vårfluene finnes også, men ikke i stort antall. Og de er store! Med puppe-skallet hengende etter kan de være 7-8 cm lange.

En gang i midten av juli klekker de små gule steinfluene fra slektene Isoperla/ Xanthoperla/ Siphonoperla. De er rundt størrelse 14-16 og klekker fritt på vannet som døgnfluer, og de kan ved første øyekast se ut som disse. De kan gi vakperioder midt på dagen.

I tillegg til de insektene som til en hver tid klekker, så er det alltid tid for biller og små maur. Gjennom hele sommeren finnes maur i fiskens diett, og den lokale fiskeguiden Arve Tangen er aldri ved elva uten maur i flueboksen.

Siden høstfiske er et nytt tilbud i Trysil, har vi ikke særlig erfaring med hva slags insekter som klekker. Men man kan anta at det kan være annen generasjons døgnfluer av Baetis og Ephemerella ignita. Dette opplever man i andre Østlandselver, slik som Rena.

I oktober er det ofte kaldt, og det er bare et tidsspørsmål før isen legger seg. Men man kan fortsatt få noen fine dager med harrvaking hvis man er heldig med været. Det er alltids noen fjærmygg, og en og annen vårflue som flyr ennå.

Aktiv Fritid Trysil

Tlf: +47 90 84 24 99 Epost: tmyrheim@ha-nett.no

Unike naturopplevelser. Hundekjøring vinter og sommer. Elgsafari til fots med hund. Flåteturer nedover Trysilelva. Huskycross på Landgård. Fiskeskole for hele familien.

Call of the Wild

Tlf: +47 40 41 56 77 Epost: info@callofthewild.no

Gjerfloen fluefiske

Tlf: +47 90 16 41 39 Epost: gjerflue@online.no

Sentrum Sport

Tlf: +47 62 45 06 97 Epost: sport@bbnett.no

SPORTSBUTIKK MIDT I SENTRUM. Vi har varene og tipsene du trenger for Trysil. Service og fagkunnskap står i fokus hos oss. Vi hjelper deg så du får riktig utstyr til ditt bruk.

Trysil Hyttegrend Øråneset

Tlf: +47 90 13 27 61 Epost: trysilhytte@trysilhytte.com

Trysil Fiskesenter: -overnatting -guiding/kurs -fiskekafe -fiskekort -sykkelutleie -båtutleie

Vestre Trysil Utmarkslag

Tlf: +47 62 44 99 61 Epost: info@borregaard-skoger.no

Fiskekort Trysil- Jaktkort Trysil- Robåter Hytter til leie i Trysil - Utflukt - Åpne koier. Området ligger i sør-vestre del av Trysil. Lett adkomst.